Jeg gikk nedover en av Berlins mange gater og ante ingenting annet enn fred og make idet en tyrkisk ungdom passerte forbi meg. Da vi stod skulder til skulder begynte han uten forvarsel å «beatboxe» mot meg. Jeg skvatt til og så pøbelen i øynene; det var ingenting annet enn hat i hans usiviliserte ansikt. Tyrkeren fortsatte med sine gresselige rytmeaktiviteter nådeløst og uten pause, helt til jeg rundet det neste gatehjørnet og var ute av syne.