Dementi: Kroppen min fungerer som den skal fra hoftene og ned

Kjære venner, jeg er sikker på at dere vet hva jeg snakker om når jeg nå ber dere føle på illusjonen som brast. I vår gudløse tidsalder finnes vel knapt det spedbarn som ikke har måttet kjenne realitetens stålkjeve gnage på nyfødte fotelanker som ikke har sparket sin første kommunist enda. Her om dagen hørte jeg et rykte om at det skal kvoteres sigøynere inn i Norsk Hydro, og det nyeste utspillet fra regjeringen er at innvandrere skal få begynne i første klasse fra de er tolv år gamle.

Under sånne forhold er det så inderlig godt å ha noen faste holdepunkter, søyler av integritet som er med på å skape orden og mening i tilværelsen. For meg har Goebbels lenge vært en slik søyle. Det var han som var der i min bestefars begravelse da sogneprestens homofile sønnesønn tittet grådig over hekken. Bestemt satte han skapet på plass. Da jødene puttet en pris på hodet mitt var det Jonathan Q. som brant ned synagogen i Oslo og tok livet av fire rabbinere. Hans edle moral har aldri vært mulig å trekke i tvil.

Dere kan da tenke dere det sjokk jeg følte da jeg leste her på Die Judenfrage at min næreste venn helt siden folkeskolen skriver at jeg, jeg som har gått på epleslang i overlærerens hage sammen med ham, og ovenikjøpet reddet ham fra en sint hund, skal ha blitt invalid! Jeg, som tok på meg skylden da Goebbels risikerte utvisning for å ha stjålet jomfrudommen til lektor Grolschholz’ datter! Skuffelsen! Himmelens kjeruber gråter stille når de føler et så hjerteløst svik finne sted på jorden, det er jeg viss på.

Jeg satte meg straks ned for å tenke over hva slags motiver han kunne ha for en slik nedrig bakvaskelse, og hadde akkurat stoppet pipen min da det slo meg - veddemålet! Ja, vi har nemlig for en tid tilbake veddet om hvem av oss som ville bli den første til å innrapportere en jøde til futen for meieriunderslag - og nå vil åpenbart Goebbels gjøre meg så forbitret at jeg glemmer det hele og legger ned klappjakten.

Se, jeg har full forståelse og ingenting annet enn aksept til overs for et godt røykteppe, men her burde han tenkt over risikoen for at en ekstra jøde går fri fordi han vil vinne fem tusen riksdaler og et gullgebiss fra Auschwitz. Nei, en sånn prioritering. Det er slik sionistene tenker, ikke en frisk ærlig mann med sine beste år foran seg. Hva har skjedd med deg, Jonathan? Nå har jeg ingen illusjoner igjen.