Opplysningskampanje: Jøder i musikkindustrien

At denne verdens Liebermanner og Goldblumer stjeler markedsandeler fra ærlige kjøpmenn gjennom skittent spill og korrupsjon er intet nytt. Problemet har likevel aldri vært så stort som i dagens musikkindustri. Hvert eneste år bukker lovende og talentfulle musikere fra Nord-Europa under i møte med urimelige jødiske bookingagenter. Dyktige blonde pianister råtner bort i mørke kjellerkafeer mens det store publikum må lide mens de hører på kroknesefinansiert statisk elektrisitet i radioen.

Et aspekt ved denne rovdriften som har fått svært liten oppmerksomhet i media er kidnapping og hjernevasking av ariske pikebarn som når de blir eldre tvinges frem på scenen for å vise frem kroppen sin til kamuflert folkemusikk fra Judea. Dette har blitt vanligere og vanligere de siste årene, eksemplene er utallige. Vi i Judenfrage ønsker å formidle historien til en østerrisk mor som mistet sin datter for ti år siden og ikke har møtt henne siden. Ifjor vinter så hun jentungen onanere direkte på den israelske statskanalen MTV under artistnavnet Missy X. Her følger Judith Schmeltzers historie.

"Angela var alltid en solstråle. Jeg husker dagen hun forsvant som om den skulle vært igår. Vi var ute på sopptur, hele familien, og mannen min, Heinz, delte ut kurver til alle barna som de skulle plukke soppen i. Hun hadde bedt så tynt om å få være med søsknene sine denne gangen, men vi var urolige såklart. Dette var rundt tusenårsskiftet, og forslaget om å radiomerke jøder hadde akkurat blitt nedstemt i stortinget. Det var den perioden da SV hadde så mange representanter.

Heinz hadde oppdaget en plass full av kantareller dagen før, og det var dit han førte oss nå. Vi gikk tett inntil hverandre alle sammen. Det var mørkt i skogen, men sinnene våre var lyse. Stekt sopp var det beste Angela visste. Hun trippet av barnlig forventning. Når vi kom frem tok Heinz kniven sin ut av sliren, rensket en kantarell og skar den i fem store biter. En til hver av familien. Barna spiste dem med ekstra stor glede, det var ikke hver dag de fikk fersk sopp i skogen.

Når vi våknet hadde solen gått ned. Vi lå i lyngen og skjønte ingenting. En jøde hadde nok forgiftet soppen, det forstår jeg nå. Kurven til Angela lå i lyngen, men hun var borte. Langt inne i skogen kunne vi høre at noen spilte på fløyte. [...]

Da jeg så Angela på MTV ville jeg bare gråte. Kjolen hennes var gjennomsiktig og danserne var negre. Hun gned seg mot dem. Tårene mine kunne ikke stoppes. Men øynene var ikke hennes, de tilhørte en kvinne som sakte blir fortært av vellystens flamme. Angela er død nå, men så lenge hennes kropp danser Sions dans kommer hun ikke til himmelen. Jeg håper Gud har nåde med hennes sjel snart."